Glem alle diktene du har skrevet, barna dine, en kjærestes søteste minner om deg, glimtet i en hemmelig elskers øye, romaner, malerier, fantastiske byggverk, gravstener, kirker, moskeer, synagoger, underjordiske bunkre — uansett hvem du er og hva du måtte finne på i løpet av livet, vil din, som min, mest endelige arv til jorden i [...]

Jeg synes David Sedaris er veldig morsom.
En av grunnene til at han er veldig morsom er at historiene hans ofte er kun en hårsbredd fra å være ekstremt triste. De reddes av et tonefall, en kommaplassering, en rytme og diverse slengbemerkninger.
Noen ganger er de bare morsomme helt til de er fullstendig bunnløst triste.
(Sist [...]

Nå er det knapt slik at jeg aldri gråter og generelt synes verden er full av bare gode nyheter, men dette er ganske sikkert noe av det tristeste jeg har lest. (Trykk på bildet.)
Det er fra Douglas Couplands lille samling historier Life After God, som er ganske så fantastisk trist sånn i det hele [...]