Når man har en jobb — og det har man jo gjerne — bruker man usigelig mye av tiden sin på å fortrenge at man har et liv utenom som jo tidvis kan være svært innfløkt og ukoselig. Uansett hvor mye bedriften er IA-registrert og har handlingsplaner og tror på 24 timers-mennesket er det faktisk [...]

Glem alle diktene du har skrevet, barna dine, en kjærestes søteste minner om deg, glimtet i en hemmelig elskers øye, romaner, malerier, fantastiske byggverk, gravstener, kirker, moskeer, synagoger, underjordiske bunkre — uansett hvem du er og hva du måtte finne på i løpet av livet, vil din, som min, mest endelige arv til jorden i [...]

Det er mennesker som annekterer bokstavene våre, legger beslag på alfabetet, A for Anja, C for Charlie, D for den og den og den. Det er mennesker som nynner i vei mens favorittsangene våre spilles, vever seg inn i dem med stemmene og hendene og luktene sine, det er mennesker som stjeler hele ord og [...]

Jeg synes David Sedaris er veldig morsom.
En av grunnene til at han er veldig morsom er at historiene hans ofte er kun en hårsbredd fra å være ekstremt triste. De reddes av et tonefall, en kommaplassering, en rytme og diverse slengbemerkninger.
Noen ganger er de bare morsomme helt til de er fullstendig bunnløst triste.
(Sist [...]

Dette er jo så klisjéfylt, men det er mye tankevirksomhet på gang her på planeten min, jeg blinker som en satellitt, er en drabant i kretsløp på fortauene og ombord i togene, drives fremover i en bane jeg forsøker å forstå og klarer ikke la bena hvile — jeg flyr i små og trange flykabiner [...]

Nå er det knapt slik at jeg aldri gråter og generelt synes verden er full av bare gode nyheter, men dette er ganske sikkert noe av det tristeste jeg har lest. (Trykk på bildet.)
Det er fra Douglas Couplands lille samling historier Life After God, som er ganske så fantastisk trist sånn i det hele [...]