Hvis du har ett eller to PJ Harvey-album er dette et av dem.

Det virker alltid å være høst når Polly gir ut noe nytt.
Dette er det andre PJ-albumet soldaten kjøper til meg. Mellom disse to presangene har vi rukket å love hverandre alt og ta løftet tilbake.
Alle løfter om følelser må vel nødvendigvis være slik, [...]

Mennesker begår de merkeligste yrkesvalg.
Og livsvalg.
At de virker merkelige utad, betyr selvfølgelig ikke at de ikke har sine årsaker. De fleste ting mennesker gjør har årsaker. Noen er gode, andre er ikke fullt så gode, men de er der. Et menneske sitter på de aller fleste relevante fakta om seg selv og kan anføre dem [...]

Hei. Velkommen til 1995. Velkommen til Pollys første soloalbum. Velkommen til PJ Harvey-bassen. Skru opp lyden og kjenn gulvet riste, hør flaskene på bordet klirre mot hverandre, føl hvert eneste riff krype opp ryggraden din på vei mot hjernen.
Mm-hmm.

Jeg er et knapt år unna den etterlengtede attenårsdagen. (Enda et av livets antiklimaks under oppseiling.) [...]

Det er 1993 og jeg vet litt mer. Jeg strekker meg dovent mot seksten, bruker våren på niende klasse, høsten på grunnkurs allmennfag. Jeg har lest at Polly er en stille og sjenert person som sjelden går ut — og jeg tror, da som nå, alltid på det folk sier om seg selv: Jeg [...]

Noen uker før femtenårsdagen min i 1992 kommer det pakke til meg fra England. Det er en vanlig, brun konvolutt med navnet og adressen min feilstavet på forsiden og stempel fra London. Jeg hadde aldri fått pakkepost fra utlandet før — nå får vel alle femtenårige piker pakke etter pakke med rosa bånd fra Strawberrynet [...]

Jeg hater å lage lister. Jeg er ingen topp femmer. Jeg liker ikke alt jeg liker like mye, men det er mange grunner til at jeg liker forskjellige ting jeg liker, og jeg liker veldig mye av det jeg liker omtrent like mye, av forskjellige årsaker, derfor blir det både urettferdig og alt for enkelt [...]

Dette har skjedd: Anja leser fremdeles romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal. Foreløpig glimter både det ville og det poetiske med sitt fravær. Man har i grunn videreutviklet en allerede eksisterende antipati mot folk som omtaler seg selv som “ville”.
Den sekstende september var man på side åtti [...]