Elliott-oktober: Pretty Mary K

Jeg hadde tenkt å poste Between the Bars i dag, men så var det Marys dag da jeg våknet. De fineste sangene om jenter handler ganske ofte ikke om jenter.

Elliott-oktober: Independence Day


Elliott-oktober: Miss Misery

Sjenert, malplassert, i en hvit dress som slett ikke passer og med det verste orkesterarrangementet jeg har hørt på Oscar-scenen. Sånn høres den egentlig ut:

Elliott-oktober: The Biggest Lie

(Damen som synger sammen med ham er Rose Melberg fra The Softies. En annen kvinnelig musiker assosiert med Elliott er Mary Lou Lord.)

Smil, det er fredag!

Elephant Elephant (Amanda Palmer and Jason Webley at Sxips Hour of Charm at ART 2007) from amandacera on Vimeo.

Ingen skal få kødde med oss

Jeg blir ofte beskyldt for å være negativ.
Dette er forsåvidt sant.
Du liker aldri noe, du, gnåler folket, og har helt rett. Jeg skjønner godt at man kan tutle hjemover med nettopp denne oppfatningen i bakhodet etter en time eller to i mitt selskap. Jeg er sur og tverr og vanskelig og vrang, kritisk og oppgitt. [...]

Dagens ord er “liker”

Jeg hater å lage lister. Jeg er ingen topp femmer. Jeg liker ikke alt jeg liker like mye, men det er mange grunner til at jeg liker forskjellige ting jeg liker, og jeg liker veldig mye av det jeg liker omtrent like mye, av forskjellige årsaker, derfor blir det både urettferdig og alt for enkelt [...]

Kobaïa, my lord, kobaïa

Og jeg siterer:
Magma is a French progressive rock band founded in Paris in 1969 by classically-trained drummer Christian Vander, who claimed as his inspiration a “vision of humanity’s spiritual and ecological future” that profoundly disturbed him. In the course of their first album, the band tells the story of a group of people fleeing a [...]

Triviapopkultur

Mel C. høres ut som en venninne, sent på kvelden, kanskje i telefonen eller gjennom en slags tåke av en alt for lang samtale som er i ferd med å fisle ut i søvnighet, en og annen bekjennelse avbrutt av dårlige vitser og ingen tar det ille opp.
De aller fleste av oss er helt vanlige.

Bad. Eller kunsten å leve et stille og tilfreds liv

Dette har skjedd: Anja leser fremdeles romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal. Foreløpig glimter både det ville og det poetiske med sitt fravær. Man har i grunn videreutviklet en allerede eksisterende antipati mot folk som omtaler seg selv som “ville”.
Den sekstende september var man på side åtti [...]