Død som en diplodokus

Noen dager våkner jeg ikke fordi jeg aldri sovnet, og som et press om kjevene og en malstrøm i magen føler jeg kreftene som arbeider mot meg stille opp sine tyste armeer av bekymring omkring den veien jeg må gå, på lur ved utgangsdøren, ombord på toget, endeløse formasjoner av stormtroppere i lydløs springmarsj. Kanskje [...]

Herregud.

På slike dager som dette, hvor jeg våkner og vet at jeg utmerket godt kunne sovet til jeg, etter dagens plan, er tilbake igjen fra jobb og altså kan gå og legge meg igjen om jeg så ønsker, men det kommer jeg jo ikke til å gjøre, setter jeg virkelig spørsmålstegn ved mine livsvalg.
Dessuten [...]