På toget leser jeg for tiden en (ganske dårlig) biografi om Elliott Smith. Det er ikke så ofte noen legger merke til hva jeg leser — før jeg puttet min nåværende togbok i vesken bar jeg omkring på en bok om lik, uten at jeg så vidt jeg vet skandaliserte flere enn en middelaldrende [...]

Nå er det knapt slik at jeg aldri gråter og generelt synes verden er full av bare gode nyheter, men dette er ganske sikkert noe av det tristeste jeg har lest. (Trykk på bildet.)
Det er fra Douglas Couplands lille samling historier Life After God, som er ganske så fantastisk trist sånn i det hele [...]