Maren og jeg er museumsbuddies. Nå får jeg det nesten til å høres ut som om vi ikke er venner utover å ha en slags felles interesse for kunst og kultur, men det er vi, altså. Det er bare slik at vi har samme oppførselsmønster så snart vi ankommer et galleri eller et museum, vi [...]
I dag fikk jeg post.
Det er meningen at folk skal samle på den, det er en fotobok, en coffee table book, med det mest solide støvomslaget i stiv plast jeg har sett noen gang. Jeg er ambivalent, men bildene er fine og boken gjør meg glad selv om den får meg til å tvile [...]
Jeg synes David Sedaris er veldig morsom.
En av grunnene til at han er veldig morsom er at historiene hans ofte er kun en hårsbredd fra å være ekstremt triste. De reddes av et tonefall, en kommaplassering, en rytme og diverse slengbemerkninger.
Noen ganger er de bare morsomme helt til de er fullstendig bunnløst triste.
(Sist [...]
(Det var vel ikke akkurat zen på søndag, dette, men moro lell!)
Nå er det knapt slik at jeg aldri gråter og generelt synes verden er full av bare gode nyheter, men dette er ganske sikkert noe av det tristeste jeg har lest. (Trykk på bildet.)
Det er fra Douglas Couplands lille samling historier Life After God, som er ganske så fantastisk trist sånn i det hele [...]
Harry er det nye sort, eller?
For ordens skyld: Vi får også AmCar i posten — mistenker at de aller, aller fleste som gjør så er ute etter den ikke ubetydelige forsikringsrabatten. Men det er ikke amerikanske biler i seg selv jeg synes er harry. Det er denne veldig typiske ironiske og klamme omfavnelsen Viestad trekker [...]
Denne M-stripa får meg til å tenke på min venninne Maren, som 1) har eksamen i noe komplett uforståelig og 2) vasser rundt i labfrakk og har daglige arbeidsoppgaver som går så til de grader over hodet på meg at det bryter lydmuren.
Hun er den eneste jeg har kjøpt en bakterie til.
Nei, jeg har faktisk [...]