Leseliste

Cloud Atlas

Av David Mitchell: Spennende og løst sammenvevet, dystopisk og historisk, og ganske så fryktelig lang. Utfordrende språk — dette er en fin fyr.

A Farewell to Arms

Av Ernest Hemingway: Nydelig kjærlighetshistorie, kort som en maskinpistol med alle sine “and”, rattattatt. Betagende på de fleste nivåer.

Innsirkling

Av Carl Frode Tiller: Og jeg som trodde La Stå var kjedelig. Dette var et eneste langt gjesp. Litt som å se en yoghurt i kjøleskapet utvikle bevissthet over tid.

Bokanbefalinger, Stian

Nyere fiksjon, godt driv, fengende plot, gode karakterskildringer, likte CitR, HiFi, GG, NY Trilogy.

1) Pattern Recognition, Lord of the Barnyard, Motherless Brooklyn, The Raw Shark Texts, The Book of Illusions, Crooked Little Vein, Brief Interviews with Hideous Men, The Secret History.

2) The Promise of Happiness, Ghost Story, Adventures in Capitalism, Timbuktu, The Robber Bride, Sheepshagger, The End of Mr Y, Jesus’ Son.

3) (Også kjent som kanskje ikke, men det er lov å prøve.) Life After God, Hey, Nostradamus!, Samuel Johnson is Indignant, Last Night, Light Years.

Umulig å si hva folk vil like, men alle disse er veldig bra.

La stå

Av Ingvild H. Rishøi: OI, boring. Utrolig at en så liten bok kan være så til de grader langdryg.

Divisadero

Av Michael Ondaatje: Nydelig historie, vakkert språk, dessverre veldig kjedelig og lite fengende gjennomføring. Sånn kan det gå.

A Field Guide to Getting Lost

Av Rebecca Solnit: Essays om å være fortapt og om å gå seg bort, og samtidig om å finne frem og være tilstede. Utrolig fin.

Dermaphoria

Av Craig Clevenger: Kjipt plot, fantastisk håndverk, sugende språk.

Av Justin Cartwright: Elsker Cartwright. Denne er ikke noe unntak. For de som ikke er kjent med forfatterskapet: Start med The Promise of Happiness, men les denne også. Og The Song Before it is Sung. Beskjeftiger seg igjen med meningen med det hele, det banale, det eksotiske, tilknytning og kunstighet. Skriver som en gud, ser ut som en bankdirektør.

The Children's Hospital

Av Chris Adrian: Skeptisk pga. McSweeney‘s og Dave Eggers-takk i acks. (Ikke glad i Eggers. Får en veldig sterk kødd/dust-vibb fra ham, eller fra bøkene hans, da. Kødd/dust — en lite heldig kombo, kan du si.) Likte dog Adrians murstein — engler, verdens undergang, superkrefter, skjørt og robust samspiller ganske vakkert. Likte den.