Skitsamma.org

I dag vil jeg be deg om noe.

Jeg vil be deg om å tenke over hva du synes skal skje med deg når du dør. Jeg vil at du skal ta et standpunkt til organdonasjon. Jeg vil helst at du sier ja, jeg er et eneste stort ja selv, jeg er så for organdonasjon som det er mulig å være for noe.
Men selv om du sier nei, så vil jeg at du skal lande der. Jeg vil at du skal komme dit og jeg vil at du forteller dem som må svare for deg hvis spørsmålet kommer hva du ønsker. For hvis de kommer for å spørre kommer de i en tung stund, og jeg tør ikke risikere et nei fordi man ganske enkelt ikke orket et ja akkurat da.

Noens ja har holdt en jeg er glad i på jorden i flere år nå.
Uten dette ja-et som noen ga i et av sine mørkeste øyeblikk, hadde i dag også vært en helt annen dag for meg. Og jeg vet ikke hvem de er, dem jeg skal takke, men det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på dem, og noen dager, for eksempel i dag, gråter jeg av bare takknemlighet.

Vi har ikke noe nasjonalt donorregister. Og det er ikke nok å bare fylle ut kortet heller, for det er ikke du som skal svare.  Det er de som er glad i deg som skal.
Og hvis de vet hva du mente orker de å gi svaret, trenger ikke lete etter det, du legger det klart, løfter det av skuldrene deres -- og noen, noen som meg, kan få beholde noen en stund til og av og til grine av bare lettelse fordi  hun slapp det de måtte.

Hvis du som leser dette har gitt noen et sånt ja -- tusen, tusen takk. Det er ingen som har gitt meg noe større.