Litt av greia er at jeg vet veldig godt at jeg vil klare meg gjennom dette. Til det er over. Ikke fordi jeg er spesielt sånn flink pike-syndromet, for det er jeg ikke. Jeg har ingen slike problemer. Mange andre, men ikke et sånt et. Jeg kan si nei. Jeg har sjelden dårlig samvittighet fordi valgene mine har konsekvenser (gjorde jeg utilsiktet narr av alle de flinke pikene der? Kanskje. Hvis jeg lar denne parentesen stå blir det tilsiktet). Jeg er ikke tidsklemt. Jeg er ikke undertrykket. Jeg er ikke for snill (for et latterlig konsept). Jeg snakker hverken rett fra levra eller synger ut, men jeg har andre ting å tenke på enn sånt. At jeg alltid eksisterer utenfor kontekst, for eksempel. Jeg har ingen naturlig sammenheng. Jeg er den mest utmeldte innmeldte jeg vet om. Jeg gidder ikke gjøre noe jeg finner meningsløst med mindre det er straffbart å la være og det er en tilstedeværende risiko for at en overtredelse vil bli oppdaget. Jeg er ikke spesielt tilpass i verden, men jeg trenger ikke å være det — det er ingen som krever det av meg og hvem skulle nå egentlig dét være, som skulle kunne gjøre det? Ingen. Her er jeg, og jeg er meg, og jeg har klart meg så langt og det er mye som gir meg glede. Mye som gjør meg trist. Jeg vet at det vil ordne seg, og så, og så, og så vil jeg smelle i gjerdet i Formel 1-hastighet og stort sett, vet du, er det bare å trekke løs rattet og hoppe ut før man jogger lett i sikkerhet for eksplosjonen eller mangelen derpå, men av og til, nå og da, noen ganger går det til helvete.
31/05 2008 klokken 16:57
Hehe
Du skriver ihvertfall fan så bra-
Livet blir bedre jo eldre en blir- det er ihvertfall min erfaring:0)
31/05 2008 klokken 17:10
Fasinerende tekst, “suges” nesten inn i den. Bra!!
02/06 2008 klokken 08:23
Jeg tror og håper at dette går bra. Det er kanskje ikke like lett når man står oppe i det, men du lander jo som regel på beina, så jeg velger å tro at du gjør det denne gangen også.
I mellomtiden er jeg IKKE misunnelig, men derimot klar for kaffe.
Og den siste setningen = tøff.
02/06 2008 klokken 21:29
Det hjelper ikke noe særlig å kunne sette ord på ei linje hvis en allikevel ikke kan finne luftlinja hjem. Men takk. :)