Min far og jeg samtaler i telefonen
(En relativt sjelden hendelse tangerer ved en tilfeldighet en førstegangsforeteelse av uventet art.)
Pappa: Hei, jenta mi.
Anja: HEI PAPPA, JEG KJØRER GRAVEMASKIN!
Pappa: HVA? Ikke alene, vel?
Anja: Joda.
Pappa: …
Anja: Den veier tolv tonn!
Pappa: …
Anja: Det er moro!
Pappa: Ikke helt alene, vel?
Dette ble skrevet
16/05 2008 klokken 19:05 og er merket med familie, gravemaskin, liv, samtaler.
Du kan følge kommentarene med RSS 2.0,
du kan legge igjen en kommentar, eller referere innlegget fra ditt eget nettsted.
Forrige innlegg var Livsoppsummering og neste innlegg er Be careful, there is no undo.
Skriv kommentar
