Er det rart det blir krig i verden.
Noen vil at man hele tiden skal stille spørsmål. Dette blir ofte anbefalt som god kommunikasjon. Utsetter du meg for slik kommunikasjon kommer jeg til å mistenke deg for 1) å ha varig svekkede sjelsevner og 2) å være nærmest patologisk uinteressant. Jeg forstår, på sett og vis, at det er fint av deg å oppfordre meg til å snakke om meg, men jeg klarer dette helt selv og trenger ikke leies gjennom samtalen.
De som synes at det er OK med ledespørsmål og venter på et rom å uttale seg i synes sikkert jeg er megalomanisk og dominerende, for jeg mener at samtaler skal funke på et helt organisk plan, hvor alle kommer med det de har og hopper inn der de får landjord under de verbale fotsålene, slik at praten blir et langt togsett av blandet bevissthet.
Det er greit for meg at én snakker uavbrutt i fem minutter. Det er greit for meg at det er meg, det er greit for meg at det er deg. Jeg skal høre etter. Det er jo derfor jeg sitter der.
Jeg synes også at folk burde snakke mer om seg selv.
14/05 2008 klokken 15:38
Jeg har tenkt litt på dette - og egentlig er jeg jo enig med deg, men det finnes mange typer samtaler, og i noen av dem må man rett og slett bruke samtaleteknikker på folk (og å, som jeg hater det) for at samtalen skal få den retningen og innholdet som trengs der og da. Men i en perfekt verden hadde all kommunikasjon foregått slik du beskriver.