Glem alle diktene du har skrevet, barna dine, en kjærestes søteste minner om deg, glimtet i en hemmelig elskers øye, romaner, malerier, fantastiske byggverk, gravstener, kirker, moskeer, synagoger, underjordiske bunkre — uansett hvem du er og hva du måtte finne på i løpet av livet, vil din, som min, mest endelige arv til jorden i sin allminnelighet være plastposer.
Om vi i morgen den dag bestemmer oss for at vi ikke lenger kan påføre planeten vår vekten av billioner og atter billioner plastgranulater, har vi allerede pøst ut nok til at enhver håndfull sand jeg lar renne mellom fingrene på stranden er tretti prosent plast.
Jeg spiser plast. Du spiser plast. Barna og kjæledyrene dine spiser plast — det finnes i næringskjeden vår og vi kan ikke unngå den: Den brytes ikke ned biologisk, men kvernes til bittesmå korn, så små at plankton spiser dem, og slik ender plasten via mange små omveier opp i oss og alle vi kjenner.
All plast vi noensinne har produsert her på jorden, med unntak av en ørliten brøkdel som har møtt sitt endelikt i forbrenningsovner, finnes her fremdeles.
Vi vet ikke når jorden vil bli kvitt den. Antagelig vil vi ikke lenger være her da — om hundretusenvis av år tror mange forskere at det vil utvikles mikrober som kan nyttegjøre seg av vårt evige søppel. Frem til noe slikt skjer er rematusenposen jeg bar to melkekartonger, Dundersalt og et brød hjem i her for å bli.
26/03 2008 klokken 14:20
Det er nifst. Jeg så en ørken i Egypt som var hvitprikkete. «Er det snø?» suprte jeg guiden. «Nei,» sa han. «Det er plastposene som har blåst ut av Cairo.»
26/03 2008 klokken 21:15
En grei påminnelse dette her. Når jeg leser slikt føler jeg meg mindre “tantete” når jeg drar frem mine medbragte, krøllete og gamle poser på butikken;) Velger ellers papirposer der det er å få, all honnør til de butikkene som tilbyr det.
26/03 2008 klokken 21:41
http://www.reusablebags.com/ ..ka-spam!
27/03 2008 klokken 08:29
Linn Maria: Mm. Jeg har tre Baggu-er som jeg bruker veldig mye. Men, tja. Jeg føler vel at jeg og alle andre posenektere utgjør en veldig liten forskjell, og det plager meg tildels veldig.
27/03 2008 klokken 15:22
Det er vel med dette som med veganere, vegetarianere, puritanere, straight edge osv osv.. det må nok et politisk skifte til for at det skal bli en dreis på tingene.
Personlig har jeg nok tøyposer til å vare en livstid. Bruker dem nært sagt hele tiden, også at praktiske årsaker, ettersom Chinatown og Kensington Market (hvor jeg stort sett handler) ender opp med å gi deg hundre små poser som stort sett ikke tåler noen ting.
27/03 2008 klokken 18:01
En tøypose er svart med blide babyfjes på (enkle strektegninger). Den fikk datteren min da hun fikk baby, og så ga hun den videre til meg (posen). Den andre er burgunder og har noen figurer på som ligner litt på blad, litt på hjerte, og så er det en tekst nederst: ‘Norli. Sally Ann. Fair trade by the Salvation Army.’ Begge har jeg med meg i skinnbagen som er min håndveske.
Og det plager meg ikke at jeg antakeligvis ikke gjør noen forskjell. Jeg er tilfreds med at det jeg liker best også er politisk korrekt, nå for tiden.
27/03 2008 klokken 18:17
Titta: Jeg bruker ikke gjenbruksposer fordi det er det jeg liker best, ikke i det hele tatt. Jo mindre jeg slipper å drasse på, jo bedre, og jeg er egentlig ikke så begeistret for å gå med veske. Så meg plager det. For jeg gjør jo dette av en helt annen grunn enn deg, sant?
27/03 2008 klokken 19:13
Sant. Jeg trodde jo du var ironisk… Men antakeligvis gjør det ikke noen forskjell, så du kan jo la være å bry deg inntil noen finner på å legge MEGA-avgifter på plastposene: kjøp dem, bruk dem, kast dem.
Hvis det virkelig er så ille og så farlig med denne plasten, så må det løses politisk, som Linn Maria sier. Det minste som kan gjøres er å samle inn plast i folks gårdsrom - det klarer de her i bygda (de = kommunen), det bør alle kommuner klare. Organiser nabolaget, still krav!
Vi får vite alt for mye om alt det farlige som allerede fins i luften, i maten, i det aller meste - og som vi på kort sikt ikke kan verken fjerne eller sortere bort. Og det politiske ansvaret blir lagt på hver og en av oss, enkeltvis. Splitt og hersk, fører det til. Nå vokser jeg snart til et gammelkommunistisk monster, og avslutter.
27/03 2008 klokken 19:16
Kanskje vi trenger flere gammelkommunistiske monstre, da, for jeg er helt enig. Jeg synes også det er til de grader latterlig at plastposer er det billigere alternativet, mens papirposer er såpass dyre at de fleste velger dem bort.
27/03 2008 klokken 21:20
Enig - og glad for at vi er meningsfeller, likevel, på dette feltet!