Hvis det virkelig er så ille og så farlig med denne plasten, så må det løses politisk, som Linn Maria sier. Det minste som kan gjøres er å samle inn plast i folks gårdsrom - det klarer de her i bygda (de = kommunen), det bør alle kommuner klare. Organiser nabolaget, still krav!

Vi får vite alt for mye om alt det farlige som allerede fins i luften, i maten, i det aller meste - og som vi på kort sikt ikke kan verken fjerne eller sortere bort. Og det politiske ansvaret blir lagt på hver og en av oss, enkeltvis. Splitt og hersk, fører det til. Nå vokser jeg snart til et gammelkommunistisk monster, og avslutter.

Og det plager meg ikke at jeg antakeligvis ikke gjør noen forskjell. Jeg er tilfreds med at det jeg liker best også er politisk korrekt, nå for tiden.

Personlig har jeg nok tøyposer til å vare en livstid. Bruker dem nært sagt hele tiden, også at praktiske årsaker, ettersom Chinatown og Kensington Market (hvor jeg stort sett handler) ender opp med å gi deg hundre små poser som stort sett ikke tåler noen ting.