Is my voodo working? (PJ Harvey - To Bring You My Love)
Hei. Velkommen til 1995. Velkommen til Pollys første soloalbum. Velkommen til PJ Harvey-bassen. Skru opp lyden og kjenn gulvet riste, hør flaskene på bordet klirre mot hverandre, føl hvert eneste riff krype opp ryggraden din på vei mot hjernen.
Mm-hmm.
Jeg er et knapt år unna den etterlengtede attenårsdagen. (Enda et av livets antiklimaks under oppseiling.) Jeg har det fint. Skolen er en rent sosial greie, jeg er såpass voksen at det ikke lenger har noe for seg å forsøke å styre oppførselen min noe særlig, jeg har mine egne penger og mine egne planer og mange venner.
En av disse vennene kjøper cd-en til meg det øyeblikket han ser den i butikken. Han er en oppmerksom fyr, en nittitallsgutt med rutete skjorter, bustete hår og klønete, innadvendt kroppsspråk.
Jeg kjenner veldig få jenter.
Det grønne rektanglet med pussige Polly (Joan Crawford på syre) på forsiden ligger plutselig foran meg på kantinebordet i storefri.
Noen år senere skal jeg både gifte meg med og skille meg fra den gavmilde kompisen. Det vet jeg ikke i storefri, men det kan hende han vet det. Det er tilfeldig hvilket fang jeg havner på om det ikke er flere stoler igjen ved bordet, men det er ofte hans.
Tags: Down by the Water, I Think I'm a Mother, liv, Long Snake Moan, Meet Ze Monsta, musikk, PJ Harvey, Polly Jean Harvey, Send His Love to Me, Teclo, The Dancer, To Bring You My Love, video, Working for the Man
March 16th, 2008, 14:32
Hei, jeg liker postene dine om PJ Harvey. Skrev om mitt første møte med PJ Harvey og To bring you my love for noen dager siden. om følelsen av at livet endres etter å ha hørt sangene hennes.
Å lese postene dine bringer meg rett tilbake til 90-tallet igjen. de bra delene av det.
March 17th, 2008, 14:06
hei, prøvde å legge inn en kommentar hos deg i går men tror Firefox kræsja, den er visst ikke helt venner med sida di. Ville bare si at jeg veldig godt liker postene dine om PJ Harvey. Minner meg en del om da jeg oppdaget henne, selv om det var litt seinere. Skrev selv et innlegg om mitt første møtet med PJ Harvey for litt siden. Har man først hørt henne er man merka for livet tenker jeg…
March 17th, 2008, 14:09
oops, nå ser jeg jo at kommentaren jeg skrev i går bare ligger til moderasjon. my bad. var bare at Firefox oppførte seg så rart, så var derfor jeg trodde at den ikke hadde blitt sendt. ferdig med å kommentarmase nå .jadda.
March 18th, 2008, 11:56
Hei. Glad du liker dem. :) Livet endres jo voldsomt fra dag til dag uansett komp, men hun gir en annerledes følelse, utvilsomt.
March 27th, 2008, 18:38
Fikk déjà vu tilbake til 1977 og mitt første møte med Patti Smith på en svart hvitt Tv. Men denne damen er jo stoltere, gladere, mer selvsikker. Suveren. Må ta konserten i mindre porsjoner, i dag holder det for meg med fire kutt.
Og - takk!
March 27th, 2008, 18:48
Polly er the shit. Jeg er glad for alle konvertitter. :)