Maren og jeg er museumsbuddies. Nå får jeg det nesten til å høres ut som om vi ikke er venner utover å ha en slags felles interesse for kunst og kultur, men det er vi, altså. Det er bare slik at vi har samme oppførselsmønster så snart vi ankommer et galleri eller et museum, vi ler av de samme tingene, bruker omtrent like lang tid på å oppnå den spesielle kunstmetten (samt tomheten etterpå). Vi deler en uttrykt antipati mot Gober (evt. jævla Gober) og jeg tror ingen av oss er så begeistret for Matthew Barney heller.

På AF i dag så vi på noen utrolig lange intervjuer med unge norske kunstnere. Jeg var mest opptatt med å brette hatter av programmet, samt dandere dem på Jan Christensens hode:

Jeg er en ukomplisert person, sånn hva kunst angår. Jeg vil karakterisere meg selv som litt interessert, av og til ganske og relativt sjelden veldig. Jeg er litt fidus: Mest opptatt av det som sjarmerer meg. Det er ikke alltid slik at jeg blir sjarmert av det pene, men jeg er ikke på kanten av noe stup, heller, og alt som befinner seg på veggene og hyllene mine er uprovoserende: Jeg har en viskumplakat og en mus på formalin, en etterlysningsplakat fra Tyskland, noen av mine egne fotografier og noen venners fotografiske anstrengelser, ditt og datt av Yann Arthus-Bertrand. (I boden har jeg en uhorvelig diger Yann Arthus-Bertrand-poster fra ørkenen, med kameler og det hele, og den venter på at jeg skal bli rik og ha råd til å ramme den inn.) Jeg har et ikke spesielt pent eller sjarmerende oljemaleri av en ugle, som får henge oppe fordi jeg arvet det av bestemor, og hun hadde det over sengen da hun døde. Det var dét eller et av de utallige vevede veggteppene hennes, og vevede veggtepper kommer ikke på tale.

Ellers har jeg ting jeg synes er fine. Det meste av det har jeg kjøpt på Etsy eller direkte fra ukjente kunstneres websider for nesten ingen penger.

To søte postkort som jeg, skrekk og gru, kjøpte fordi de matchet sofaen. Fra Belle & Boo.

Disse er de jeg liker best av absolutt alle bilder jeg har i huset. De er herfra. Det bekjolede rådyret er frøken Proud Sally, og jeg er fryktelig glad i henne. Jeg har et bilde til av denne kunstneren, en blomsterpike, men hun tok jeg ikke bilde av.

Ikke så originalt med pirater, men jeg synes hun er fin. Kjøpt her.

Jeg fikk mast meg til å få Beau Bunny hit selv om han egentlig ikke sendes til Norge. Herfra.

Tags: Astrup Fearnley, bilder, Etsy, kunst, liv