Hei verden, det er 2008, hvor er rakettstøvlene mine, hvor er jetpacken, flyvebilen, sølvdressen, rayguns, middag på tube og leilighetsbygg så høye som Mount Everest — hvorfor kan jeg ikke drikke kaffen min ved et vindu som gir meg utsikt ned på en skyformasjon som klynger seg til hussiden (som røyk i en flaske)?

We cannot die; we are forever. We’re getting bigger every day–and solely by the force of our ideas, malicious and hostile as they often are. If you want another name for your opponent, then call us Legion, for we are many.

Så er kanskje fremtiden både slik ingen trodde og slik alle trodde. Nå er vi i alle fall her (og vi har vært her en god stund) — vi lever i en scifi-roman. Det er rent vakkert. Velkommen.