Trykk for index Trykk for minibokbloggTrykk for Om Meg Trykk for pekere
trykk for kolofon trykk for feed
Min epost er anja at her


I’m never gonna know you now, but I’m gonna love you anyhow

Du har lov til å være trist, selv om du ikke kjente ham eller visste hvordan han luktet eller hadde telefonnummeret hans lagret på mobilen din eller luftet hunden din i nabolaget hans.

Et vakkert smil og et stort talent

Du har lov til å være lei deg fordi han hadde et så pent smil. Du har lov til å grine fordi Brokeback Mountain var så bra. Du har lov til å være knust fordi han var ung og talentfull og fordi dette kom så veldig overraskende og illustrerte så klart hvor skjørt livet er. Du har lov til å sørge fordi du først nå skjønte at han hadde et virkelig liv, en puls under huden, et hjerte som slo, innpust, utpust, hemmelige øyeblikk av skam, skjulte skuffelser, telefonnumre han bare slo i fylla, uvaner, bekymringer, lange timer alene med blikket i taket.

Hver dag fylles vi av følelser for mange, mange mennesker vi aldri har møtt eller vil møte.
Det er som det skal være. Alle som påstår noe annet tar feil.



Dette ble skrevet 23/01 2008 klokken 23:16 og er merket med , , , , , . Du kan følge kommentarene med RSS 2.0, du kan legge igjen en kommentar, eller referere innlegget fra ditt eget nettsted. Forrige innlegg var Død som en diplodokus og neste innlegg er Bra for deg at vi er venner.

9 kommentarer til I’m never gonna know you now, but I’m gonna love you anyhow

  1. Maren skrev

    Jeg er så glad du sier slike ting. Det gikk rett inn i hjertet mitt nå.

  2. Avil skrev

    Eg grein då. Og så grein eg no.

  3. Anja skrev

    Jeg kommer til å savne det smilet.

  4. stine skrev

    Nå har jeg akkurat sett ham i I’m not there, han var nydelig der også. Selv om han kanskje ikke spilte den mest sympatiske karakteren.

  5. Anja skrev

    Har du sett Candy?

  6. stine skrev

    Nope, men skal be manden om å laste den ned.

  7. Linn Maria skrev

    Jeg kan fint innrømme at jeg var en i rekken av alle triste miner i kjølvannet av nyheten om at Heath Ledger ikke var mer. Som et lite notat i margen, syns jeg det er noe litt vemmelig over det at jeg fikk dette servert (med alt av detaljer) av en småsliten taxisjåfør i Torontos ettermiddagsrush, bare en liten time etter at mannen var erklært død. Paralleller kan nok dras mellom jungeltelegrafen og drosjesjåfører, men like effektive som media (sms, mms, gps.. errrh) blir de nok aldri igjen.

  8. Anja skrev

    Dagen etter at jeg skrev dette eller så fant jeg HEATH skrevet på alle de støvete vinduene og frosne billettautomatene på Bryn stasjon. Det var et fint øyeblikk.

  9. John skrev

    Takk for at noen sier det. Vurderte selv å skrive et innlegg om ham, men lot være. Men det er lov. Det er tross alt et stort tap for filmen.

    Bestilte The Patriot da jeg fikk vite at han var død. Hadde lenge tenkt å kjøpe den, men aldri gjort det. Fant ut at dette var dagen å gjøre det. Første film som fikk meg til å gråte.

Skriv kommentar