Død som en diplodokus

Noen dager våkner jeg ikke fordi jeg aldri sovnet, og som et press om kjevene og en malstrøm i magen føler jeg kreftene som arbeider mot meg stille opp sine tyste armeer av bekymring omkring den veien jeg må gå, på lur ved utgangsdøren, ombord på toget, endeløse formasjoner av stormtroppere i lydløs springmarsj. Kanskje er de bare snørrvalper bak maskene, men utenpå er de soldater.

Dette ble skrevet 21/01 2008 klokken 07:02 og er merket med , , . Du kan følge kommentarene med RSS 2.0, du kan legge igjen en kommentar, eller referere innlegget fra ditt eget nettsted.

Si noe om dette




Si noe lurt: