I natt

Naboene krangler.
Det er så jævlig slutt mellom oss. Raske skritt knaser over det sammensunkne snødekket.
De krangler i hagen. Hunden er med dem ut og klynker forvirret, bjeffer dempet, kanskje i det den ene tar et skritt mot den andre, den som har fjernet seg.
Ja, det er det faktisk. Porten slamrer og de letteste skrittene løper avgårde. Så tyngre skritt etter, og den stakkars hunden blir stående i hagen og sender det bekymrede musepipet tikkende som en klokke med dårlig batteri ut til de illsinte og lavmælte menneskene oppe på gangveien. Klynk. Klynk. Lang pause. Klynk.

Jeg vet ikke hvordan dette ser ut. Om hunden titter over porten eller sitter innunder taket og ser etter de som har gått uten å se dem. Om det er stjerneklart.

De har ikke et godt ord for hverandre, ikke et øyeblikks adrenalinstans. Slipp meg. Slipp meg!
Han slipper nok ikke. Au, et indignert og fresende au, noen blir holdt litt hardere i enn de er vant til — det er ingen som har vondt eller slår eller dytter.

Jeg går et annet sted for å la dem krangle i fred. Jeg hører fremdeles hunden, den tusler frem og tilbake i hagen.
En stund senere smeller det i døren ved siden av vår og noen forsvinner opp trappen. For å sove et annet sted eller for å gå en lang tur eller for aldri å skulle bo her igjen.

God natt, Oslo.

Dette ble skrevet 13/01 2008 klokken 03:22 og er merket med Gamle Oslo, hunder, krangling, liv. Du kan følge kommentarene med RSS 2.0, du kan legge igjen en kommentar, eller referere innlegget fra ditt eget nettsted. Forrige innlegg var Januar og neste innlegg er Du er kameraet.

5 kommentarer til I natt

1. emelie skrev
   13/01 2008 klokken 12:43

   Jeg håper de får ordnet opp.

2. Anja skrev
   13/01 2008 klokken 12:52

   Tja. Jeg vet jo ikke noe mer enn akkurat dette (og hva hunden heter og at den er snill, jeg har hilst på hunden mange ganger) — så det kan vel hende det også hadde vært fint for dem å ikke ordne opp.
   Det var bare en så typisk bynatt. Vi hører hverandre krangle og knulle så tett innpå hverandre. Noen ganger synes jeg det bare er mas, andre ganger synes jeg det er fint.

3. XmasB skrev
   15/01 2008 klokken 12:33

   Nok en gang er jeg veldig glad for å bo på “landet”. Riktignok i blokk, men på “landet”.

4. Anja skrev
   15/01 2008 klokken 15:39

   Jeg ville ikke bodd i forstad, tror jeg. Enten må jeg bo i by eller ordentlig på landet. Og folk krangler vel like mye overalt — det plager meg ikke (jeg har nok tidvis kranglet for åpen scene sjæl).

5. Are skrev
   15/01 2008 klokken 23:17

   Jøss. Det var en ny vri på Wayback Machine. Bah.

Skriv kommentar

Navn (*)

Epost (vises aldri) (*)

Www