Her sitter jeg, søndagen som skulle vært dagen etter julebordet, men da julebordet var så var jeg syk — og så er i dag bare søndag, vi har sett film og spist helt grei middag, min øyensten bakte boller med sjokoladebiter i da helgesøtsuget endelig meldte seg, og nå begynner det å bli sent for en stakkars arbeidstaker –
Men jeg liker ikke å legge meg.

Jeg liker å sove. Spesielt om dagen, da sover man så fredelig. Eller jeg, i alle fall.
Jeg liker allikevel ikke å legge meg. Har lakenskrekk. Det er det der med ingenting igjen.

Denne pene mannen holder meg våken i kveld:

Han ligner litt på en slags blanding av Paul Rudd og Sufjan Stevens, synes jeg. Jeg skulle likt å rapportere at han sitter og klimprer på piano i stuen, men dette er selvfølgelig ikke tilfelle. For eksempel står pianoet mitt hos mamma og pappa.
Han synger for meg i Foobar, og jeg er fornøyd med det også.

Her er Myspace med flere sanger, her er hjemmeside og her kan du kjøpe en t-skjorte (i tråd med hele fildelingsdebatten og hvordan-skal-musikere-tjene-penger, hvis du trenger en unnskyldning; skjortene er fine).

Og selvfølgelig må jeg poste denne:

Drink up with me now
And forget all about the pressure of days
Do what I say and I’ll make you okay
And drive them away
The images stuck in your head

The people you’ve been before
That you don’t want around anymore
That push and shove and won’t bend to your will
I’ll keep them still

God natt, alle sammen.

Tags: Chris Garneau, Elliott Smith, liv, musikk, sitater, video