Her er vinterens prosjekt.

Som alle vet, eller alle i det minste snart vet, om du skulle være et av de tre menneskene i verden jeg ikke har plaget med snakk om hytta mi, har jeg et lite sommersted ved kysten. Det er ikke isolert eller tett, så det er ikke mulig å bruke det om vinteren, men resten av året er vi der ofte og puster inn hjemmeluften i grådige drag.
På høsten kan det dog være en kald fornøyelse, spesielt siden peisovnen vår i flere år nå har lekket både varme og røyk.

Det er merkelig hvor interessant det uinteressante kan være om man har fordel av å skaffe seg en noenlunde innsikt i det. Jeg er ei skikkelig kløne, men jeg har både snekret, pusset, malt og muret i løpet av året for å sette noe jeg er glad i i bedre stand.
Vi har ikke på noen måte råd til å bruke ordentlige penger på oppussingsprosjektene våre, derfor lener vi oss sterkt på donasjoner og kløkt, og nå skal vi altså restaurere denne Mustad & Søn No 99-støpejernsovnen vi har fått av svigerfar.

Den har stått ute i anslagsvis femogtyve år. Allikevel er den tett og har bare pådratt seg overflaterust. Opprinnelig tror vi den har vært sjøgrønn, og jeg synes den er riktig staselig med Neptun på siden og skjellformet askeskål.
Vi vet ikke hvor gammel den egentlig er, og vi vet heller ikke helt hvordan vi fikser innsiden — hvor stenene som isolerer har falt av. Jeg mistenker at dette vil innebære mørtling, noe jeg ikke er udelt begeistret for, men med et halvt år og vel så det på oss skal vi få det til.

Når vi endelig har pusset opp ovnen gjenstår det bare å bære den opp en uhyggelig bratt li, bytte kobberplate på gulvet i stuen, flytte røykuttaket i pipa og montere helvetet.

En mer positiv person ville muligens følt at dette blir morsomt og utviklende. Personlig føler jeg aldri at oppussing er morsomt og utviklende — det tar uhyggelig mye mental plass, er slitsomt og ansporer en million bekymringer, og så snart man har rettet på én ting blir femten andre ting som virket før umiddelbart helt feil og må også justeres. Dessuten er det alltid, uansett utgangspunkt, dyrt og tar bestandig lengre tid enn man til å begynne med antok.

Jeg trøster meg med at vi hittil alltid har vært veldig fornøyde til slutt.