Dette har skjedd: Anja leser fremdeles romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal. Foreløpig glimter både det ville og det poetiske med sitt fravær. Man har i grunn videreutviklet en allerede eksisterende antipati mot folk som omtaler seg selv som “ville”.
Den sekstende september var man på side åtti eller deromkring. Og her kommer den spennende fortsettelsen!

Det er noe ved tilleggsaktiviteter i badekar som føles spesielt luksuriøst — eller glamorøst, om du vil. Enkelte koser seg storlig med å se tv i badekaret (eller gjorde det i alle fall da de hadde badekar), mens andre (som, for eksempel, meg) synes lesing i badekaret er den perfekte start på en særdeles avslappet helg (etter, for eksempel, en helt usedvanlig rævva uke).

Jeg tapper vamere vann enn jeg egentlig orker i badekaret mens jeg overfører PJ Harveys nye album White Chalk til iPoden, koker tevann og styrer med teposer og suketter, fisker et veldig lite, sammenleggbart høyttalersett opp av den veldig store vesken min og plasserer dem omhyggelig på badet, svimer rundt i leiligheten på jakt etter sigaretter, og returnerer til slutt til den store vesken for å rote frem romanen fra helvete.

Jeg tenker slik: Om ikke Polly og varmtvann kan redde denne leseropplevelsen er toget gått. Eventuelt er fotturen over, om man skal være Espedals metaforbruk overdrevent tro.

Vannet er så varmt at det gjør vondt å bevege seg. Hver gang jeg justerer en arm eller et ben skyller nye bølger av svie over høsttrett hud. Det føles som å tine, selv om jeg ikke var kald.

Espedal forfører en frisør som ikke kan si nei på en hytte. Jeg strever meg ti sider videre før jeg kaster boken ut i entreen og lener meg bakover i karet.

Er det ikke rart hvordan en trøster seg med triste sanger? White Chalk er PJ Harveys aller tristeste plate. Det er piano og rent overnaturlige vokalarrangementer, spinkel lyd og småpikeskjelv, blonder og rennende sminke så langt øret kan høre.

Denne tristheten, dette tunge, slitne og sårbare trøster meg.

Jeg tror ikke jeg kommer til å lese mer i Gå.

Tags: bøker, liv, musikk, PJ Harvey, Tomas Espedal, video